Hordalands Doedskvad

Jeg føler henne når det er mørkt For måneblink holder meg vaakenEtter regnværskveld er intet toert & fra tunet blender taaken Morgenroeden visste jeg skulle blø "Se mot døden, se deg selv dø" Dunkel parapsykedelia inni huset Jeg hever blikke

Går i skyggene Ser bort på solen Drømmer som kommer om høsten Henter meg fra dagen Gullmåne i full blomst En reise i hodet jeg prøver å glemme Kjønn og død på vestlandet hjemme Hun tar deg med Han venter deg der Taler nesten aldri Skadefro Hardhendt

Uro herjer umildt denne krypten av et skall Sider som har utspilt sin rolle, står for fall Søvnløs, hjemsøkt nordsjel drysser varige astralmen Inn i natten dyster red en infernalsk en Røde remmer, regn med meg Ingenmannsland, jeg er der Kaster anker

Stedvistaake på kysten Vil deg til livs Forvolder død Åndene har begynt å vise seg for meg Stryk katten mot hårete Salt i såret Svette Vis meg hvor langt fuglen kan fly Over spøkelseby i søk efter ly Djevelen ga meg redskapet Tiden og henne Hun brakt

Sv? Re s? Are laget av knuste speil Norr? Nt blod flyter kaldt drypper hardt Spilt I ensomhet La are? Dt v? Te deg Hjertet tordner s? Kroppen rister En sprukket holk I sjelens mudder Sanheten om d? Den krever sin mann N? Are kaldt gress m? Ter varm h

Dypt i hjertet av Norgelangt på veg fra menneskekveg Tankene vandrer tilbakeden gang frosten krevde meg I vestavind & høstregn Da Nordbo inn i sølvborg steg Vaakenetter gråstemt Bak midnattstimens grind I ringeakt & symmetri Sydd til sjelen min So

Midnatt & ingen søvn besøker Dog drømmer synes sanneOktober, jeg blåser støv av bøker Det brenner bak min panne Vindu mot brisen vergerDet er kaldere enn på lenge Røster ute, jeg svergermen riflen lar jag henge Menn på stranden Fra havet, fra fjorden